Nei til kverning av hanekyllinger!

Halvparten av eggene som klekkes for eggproduksjon, er hanekyllinger. Hanekyllingene er ikke interessante for industrien, selv om de er helt friske. De vokser altfor sakte og gir altfor lite kjøtt sammenlignet med slaktekyllinger.

8. februar 2021

Derfor blir over tre millioner hanekyllinger hvert år kvernet levende, fordi de er nettopp det, hanekyllinger. Det er en ubehagelig del av eggproduksjonen.

Tyskland planlegger et forbud, Frankrike vurderer det samme. Norge må følge
etter!

Ikke respekt for dyreliv

Selvsagt trenger vi mennesker mat, men egg til søndagsfrokosten gir en ubehagelig bismak. Hvor er den grunnleggende respekten for dyrenes liv?

Dyrs egenverdi skal ikke tukles med og er en sentral del av den grønne ideologien. Så enkelt er det. God dyrevelferd og kverning av levende kyllinger hører ikke sammen.

Martin Hollender (17), medlem i Akershus Grønn Ungdom. Foto: Privat

Praksis for avlivning i dag er maserasjon. Da føres kyllingene på samlebånd til en maskin der de umiddelbart skal bli knust av hurtigroterende kniver. Dyrevernalliansen har så langt samlet inn over 12.000 underskrifter mot praksisen.

Så hva kan gjøres?

Bruk hanekyllingene til noe

Universitet i Leipzig har hatt et samarbeid der de har identifisert kjønnet på egg. Ved å selektere ut hanekyllinger og ubefruktede egg før de klekkes, kan disse eggene for eksempel bli brukt som næringsrikt dyrefôr i stedet.

Hanekyllingene trenger ikke lenger å bli klekket for så å bli avlivet. Det er dette Tyskland vil gå inn for. Norge bør utrede det samme.

Grønn Ungdom vil opprette et statlig dyrevelferdsmerke for husholdningsprodukter, kosmetikk og matvarer. Det bør være gradert, der én er verst og tre er best dyrevelferd. Det vil gjøre det enklere for forbrukere å ta informerte valg.

Dagens finansiering av opplysningskontorene for animalske produkter, som Matprat.no, kan avvikles. I stedet burde vi finansiere en uavhengig opplysningstjeneste om bærekraftig mat og sunt kosthold.

Dessuten bør vi ha som et langsiktig mål å redusere forbruket av animalske varer, av hensyn til dyrene, klimaet og folkehelsen.