Kommunestyret behandlet på møte 11.6. tilstandsrapporter/analyser for skolene i Røyken for skoleåret 2018/2019. Skolene rapporterte bl.a. på likestilling, som viste en foruroligende stor kjønnsubalanse blant lærere og ansatte ved barneskolene og ungdomsskolene i Røyken

I hht. Likestillingslovens § 24 har Offentlige myndigheter plikt til å arbeide for likestilling. Målet/definisjonen for kjønnbalanse/likestilling brukt i Likestillingsloven og av Statistisk Sentralbyrå er minst 40 % av det underrepresenterte kjønn. Ingen av skolene i Røyken er i nærheten av å tilfredsstille dette kravet. Gjennomsnittet for barneskolene er kun 14 % av det underrepresenterte kjønn (menn), og hele 86 % av det overrepresenterte kjønn (kvinner). På de tre skolene Hyggen, Frydenlund og Torvbråten er andelen mannlige lærere/ansatte på hhv. 10, 7 og 6 %, som tilsvarer hhv. 9, 12 og 15 ganger så mange kvinnelige lærere og andre ansatte som mannlige. Ved skolen med minst dårlige kjønnsubalanse; Spikkestad barneskole, er det kun 22 % av det underrepresenterte kjønn (menn), og hele 78 % av det overrepresenterte kjønn (kvinner). Kjønnsubalansen på ungdomsskolene er heldigvis mindre enn på barneskolene. Gjennomsnittet her er 33 % av det underrepresenterte kjønn (menn), eller (bare) dobbelt så mange kvinner som menn. Til tross for at våre mange kvinnelige lærere gjør en utmerket jobb, er det ikke til å komme forbi at en så dominerende overvekt av lærere/ansatte av det ene kjønn som i Røyken naturligvis har viktige konsekvenser for skolemiljøet for både elever og ansatte. Likevel kommenterte ingen av skolene om den skjeve kjønnsbalansen ved skolene, eller tiltak for å bedre kjønnsbalansen og likestillingen ved skolen. Det gjorde heller ikke Oppvekstutvalget i sin behandling av rapportene.

Med så dårlig kjønnsbalanse ville man kunne forvente at kommunens administrative og politiske ledelse ville satt i gang tiltak for å bedre kjønnsbalansen ved å oppfordre menn til å søke ledige lærerstillinger i Røyken, slik Likestillingsloven gir anledning til. Men det ønsker ikke Ordfører Eva Noren Eriksen at kommunen skal gjøre. I sitt svar på en tidligere interpellasjon fra MDG svarte hun negativt på å oppfordre menn til å søke ledige stillinger ved Røykenskolene, og begrunnet det som følger: «Dersom kommunen hadde valgt å positivt særbehandle et kjønn ville man risikert å miste kvalifiserte søkere – noe som igjen ville kunne svekke kommunens tjenestetilbud»…..

Ordførerens svar rimer dårlig med likestillingsredegjørelsen til Røyken Eiendom Utvikling (REU) som ble behandlet på samme kommunestyremøte som skolerapportene. (REU er et heleid kommunalt selskap). I sin årsberetning for 2018 skriver selskapet under pkt. 5. Likestilling at «REU praktiserer full likestilling mellom kjønnene … og oppfordrer kvinner til å søke ved nyansettelser». Det vil si at kommunen vil oppfordre kvinner til å søke stillinger på mannsdominerte arbeidsplasser, men ikke oppfordre menn til å søke stillinger på kvinnedominerte arbeidsplasser. En slik forskjellsbehandling kan vanskelig oppfattes som annet enn kjønnsdiskriminering av menn, som er i strid med Likestillingslovens § 6.

Denne saken har også en annen viktig side. Skolen er en kjønnssensitiv arena hvor både gutter og jenter trenger gode rollemodeller av begge kjønn, mens REU er et eiendomsutviklingskontor. Alvoret i kommunens forskjellsbehandling blir forsterket av at kommunens prioritering av det ene kjønn viser at kommunens politiske ledelse synes det er viktigere med kvinner på kontoret enn menn i klasserommet. Det er et kjønnspolitisk verdisyn som bryter med MDGs likestillingsetikk. MDG forventer at Ordføreren snarest tar initiativ til at kommunen retter seg etter Likestillingsloven og iverksetter tiltak for å bedre kjønnsbalansen også i Røykenskolen, og ikke bare på kommunens Eiendomsutviklingskontor.

Av Guttorm Grundt, kommunestyrerepresentant i Røyken.