Ett år har gått siden nedstengingen av Norge. Det er på tide å reflektere over hvordan pandemien oppsto og hvilke lærdommer vi kan ta med oss videre.

«En person kan ikke endre verden», har du kanskje fått høre der du påpasselig kildesorterer avfallet ditt, sykler i stedet for å ta bilen, eller disker opp med brokkoliburger.

Du har kanskje ikke hatt et godt svar å gi. Kanskje har du til og med vært litt i tvil selv?

Vel, neste gang kan du svare: «Si det til han som kjøpte det eksotiske villdyret på våtmarkedet i Wuhan!»

Greit. Dårlig sammenligning. Poenget er at vi som mennesker kan endre verden – enten til det bedre eller til det verre.

12. mars var det ett år siden jeg satt i sjokk foran nyhetene, med ungene hentet fra barnehage og skole, med kaos på jobb og tanker som stormet som en tornado: Norge stengte ned.

Der og da forsto vi lite. Vi visste ikke hva viruset var, hvordan det ville påvirke oss, eller hvor det kom fra. Nå vet vi så mye mer.

Jakt og handel på ville dyr, horribelt husdyrhold og en kynisk kjøttindustri nevnes som noen av de største årsakene til pandemier. Vi spiser ikke bare dyrene som bærer smitten, vi spiser oss også inn i den ville naturen.

Naturødeleggelser er en vel så viktig årsak til pandemier. Å ødelegge naturen er som et dårlig kinderegg: Vi raserer økosystemtjenester vi er avhengig av, vi mister levebrød og vi øker risikoen for pandemier.

Nylig kom Regnskogfondet med en rapport som viser at kun en tredel av den opprinnelige regnskogen står igjen. Verdens lunger og medisinskap er ødelagt på grunn av oss.

Her hjemme brøyter vi oss vei gjennom våtmarker, skoger og strender, for å bygge hytter, hus og vei. Asker er faktisk helt i norgestoppen når det gjelder nedbygging av matjord og har ingen planer om å stoppe.

Ny E18 kommer til å ødelegge Syverstadjordet ved Holmen for «evig tid». Det er politisk vilje til naturødeleggelser som er problemet.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet. Det som er en trussel for naturen, er også en trussel for oss mennesker.

Det har vi smertelig erfart i det året som har gått. Men vi har også erfart en enorm vilje til radikal handling for å oppnå felles mål, nemlig å løse store kriser som rammer oss alle.

Vi har erfart at vi er en flokk som evner å verne om de svakeste. Mitt håp er at vi også har lært at naturen er en del av flokken.

MDG krever en grunnleggende endring av norsk naturforvaltning. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av små̊ flekker i et voksende hav av skadet natur. Vi må̊ slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur.

I dag er det ett år siden Norge stengte ned, men mange tiår siden vi fikk de første bekymringsmeldingene om at naturen og klima sliter. De siste årene har kunnskapen om klima- og naturkrisen blitt øredøvende.

Vi kan ikke vaksinere oss mot det, men du og jeg kan bidra litt hver dag. Men viktigst av alt: Vi trenger politisk handlekraft på lik linje med den vi har erfart nå. Vi i MDG er klare for det.