Frps Lavrans Kierulf skriver i Røyken og Hurums Avis om fritt skolevalg, men når forkjemperne for “fritt skolevalg” beskriver ordningen synes vi fremstillingen blir helt feil. Og vi er ikke alene.
Alle er selvfølgelig enige i at det er bra at ungdommer får velge selv hvilken skole de vil gå på. Og i realiteten blir det ikke mer eller mindre fritt valg uansett hvilken inntaksmodell man velger.
Forskjellen ligger i hvilke elever som har fortrinnsrett i de tilfellene det ikke er nok skoleplasser til alle som ønsker å gå på en gitt skole.
I inntaksmodellen Kierulf skriver om, som populært kalles “fritt skolevalg”, er det de elevene med best karakterer som får skoleplassen, mens elever med dårligere karakterer må ta til takke med plass et annet sted.
Et ærligere navn på ordningen burde altså vært karakterbasert opptak. I alternativet, som ofte kalles nærskoleprinsippet, har elever som bor i nærheten av skolen fortrinnsretten.
Det er vanskelig å forstå hvorfor det lyttes så lite til lærerne i den norske skolen. Det er lærerne som er der, med barna og ungdommene våre hver eneste dag. Det er lærerne som ser hva elevene lærer, hvordan de har det, og hva de trenger.
Ikke bare resultatet i en standardisert test, men hele eleven, hele mennesket. Lærerne er fagpersonene på feltet, og de er tydelige på at “fritt skolevalg”/karakterbasert opptak øker forskjeller og gir uheldige konsekvenser.
Vi voksne er vant til å tenke at det skal være lov å lykkes, hardt arbeid skal gi muligheter, og det er en viss rettferdighet i at resultater og inntak henger sammen. Nå er det likevel sånn at karakterer ikke bare henger sammen med innsats. Vi har alle forskjellige forutsetninger både mtp evner og livssituasjon for øvrig.
Det å straffe barn i grunnskolen for å ikke ha gode nok karakterer er helt meningsløst. Søkerne vi snakker om her er 15-16 år, altså alt for unge til å straffes for dårlige valg, utfordrende livssituasjon eller manglende læring.
Det er vi voksne som har ansvaret for at hver enkelt grunnskoleelev kommer seg gjennom med godt nok læringsutbytte. Dessuten vil karakterbasert opptak i så ung alder bety at de elevene som blomstrer sent mister muligheter de med all rimelighet burde hatt.
Når vi gir elevene med best resultater førstevalget, betyr det dessuten at de elevene med det mest utfordrende utgangspunktet får enda dårligere forutsetninger. Kanskje må de ta en linje de hadde mindre lyst til.
Kanskje må de reise lenger til og fra skolen enn de hadde trengt. Har vi råd til å legge flere hindringer i veien for de elevene som har det vanskeligst?
MDG vil legge nærskoleprinsippet til grunn. Det betyr at alle elever skal ha rett på skoleplass rimelig nært der de bor. Vi må ha gode lokale tilbud og linjer i alle deler av nye Viken.
når alle som ønsker det har fått plass på nærskolen sin, vil vi legge til rette for så mye valgfrihet som mulig til å velge andre skoler. Så må vi sørge for at det er et godt fagtilbud, gode lærere og godt tilrettelagt undervisning for alle elever, uansett grunnlaget de kommer til skolen med.
Både tradisjonelt skoleflinke elever og elever som lærer bedre på andre måter skal lykkes i Vikenskolen. Bare sånn får vi en framtidsretta skole for alle.
