Jeg er oppvokst i en helt gjennomsnittlig familie med ganske beskjedne økonomiske kår. Jeg følte meg rik. Kanskje fordi vi var i pakt med livet. Vi omfavnet maten og hverdagen og løvetannen i veikanten. Jeg husker hvordan pasta med revet gulost utløste høylytte nam-rop rundt bordet. Årstidene. Jordbær og asparges er vårmat. Nyhøstet hodesalat, bønner og tomat fantes på sommeren. Epler, plommekake og valnøtter kom på høsten. Appelsiner ble det én gang i året, og det var i jula. Kål er en vinterrett.

Les også

Bit for bit ødelegger vi Asker slik vi kjenner det

Vi var ikke religiøse, men vi takket alltid for maten. Vi takket jorda og sola og regnet. Jorda som lar maten vokse, og sola som modner den. Vi skulle aldri glemme dem. Det sa vi høyt.

Det tok meg mange tiår å forstå at matjord faktisk er truet. Det falt meg ikke inn at noen ville ødelegge den. Noe av det verste med å ha blitt politiker er faktisk at jeg har fått innsyn i planer. Planer som skal ødelegge matjord, viktig natur og strandsone. Tenk at mange matjordområder bare får en ny navnelapp. Bolig, for eksempel.

Navnelappen får de som oftest i en skrivebordsøvelse. Kanskje vet noen at de har jord på pennen når arealformålet endres på papiret. Men matjord har da blitt bolig. Tusen år med livgivende jordbruk er fort glemt.

I Røyken ser jeg over jordene og bort på Middelalderkirken. Kirken er der fordi jordene er der. Ikke omvendt. Matjord har gitt folk et liv. Det er derfor Røyken er der. Klokkarstua er der. Asker er der. Fordi der fantes mulighet til å dyrke mat.

Vi har «reddet» et jorde i Røyken. Men i Asker finnes det fortsatt 215 dekar matjord som har navnelapp bolig. 30 fotballbaner med matjord som det helt lovlig kan bygges boliger på.

Ingen har kommentert det underveis. Vi har glemt hva som er der. Vårt livsgrunnlag, vårt levebrød.

Det er først når MDG ber om en oversikt over hvor mye matjord vi planlegger å bygge boliger på, at vi forstår galskapen. Det som er bra, er at vi kan gjøre noe med det. Politikerne kan endre navnelappen tilbake. Fra bolig til matjord.

Å bygge ned matjorda frarøver våre etterkommere velferd, verdiskapning og trygghet.

• Kjære Senterpartiet. Bønder og selvforsyning trenger matjord.
• Kjære Venstre. Verdiskaping og klima trenger matjord.
• Kjære KrF. Matjord er det nærmeste vi kommer skaperverket som brødfør folk.
• Kjære Arbeiderpartiet. Matjord gir folk like muligheter, lokale arbeidsplasser og er landets arvesølv.
• Kjære Høyre. Hva er vel en klokere form for konservatisme enn å verne om Askers landbrukstradisjoner og matberedskap?
• Kjære Frp: Folk flest trenger mat!
• Vi snakker om lokalmat, reiseliv og kulturlandskapet.

Vi skal overlate Asker i bedre stand enn vi fikk det. Å bygge ned matjorda frarøver våre etterkommere velferd, verdiskapning og trygghet. Krigen i Europas rikeste kornområder og tørken i Sør-Europa er påminnelser om hvor viktig det er at vi kan produsere vår egen mat. Det finnes knapt en kommune i landet som er bedre stilt enn Asker. Hvis ikke vi har råd til å slutte å bygge boliger på matjord, hvem da?

Politikere, vask jorda fra pennene deres, og la 30 fotballbaner matjord få navnelapp matjord igjen.