Problemet med Askers nye arealplan er at Høyre har vist svakt lederskap. Vi har opplevd liten vilje til samarbeid og kompromisser, skriver Hanne Lisa Matt i Asker MDG
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Svar til kommentaren «Et merkelig valg» (Budstikka 15. juni):
Selvsagt hadde Asker fått en ny arealplan! Den hadde bare tatt bedre vare på natur, nærmiljøer og matjord. Budstikkas Dag Otter Johansen er kritisk til at partier som MDG, stemte mot Askers nye arealplan. Til tross for stor avstand mellom partiene i enkeltsaker ønsker han seg et bredt forlik. Han påstår at Asker kunne blitt sittende med tre gamle arealplaner hvis de som stemte mot, hadde fått flertall.
Det er tull. Selvsagt hadde Asker fått en ny arealplan. Et annet flertall hadde gitt en annen arealpolitikk som kunne samlet bredere støtte.
Problemet med Askers nye arealplan er at Høyre har vist svakt lederskap. Vi har opplevd liten vilje til samarbeid og kompromisser. I likhet med Johansen ser vi verdien av brede forlik i så viktige saker som arealplanen. Men vi kan ikke inngå i et forlik som først og fremst handler om å sette et grønt godkjent-stempel på Høyres politikk.
Hadde målsettingen vært å ha Askers nest største parti (Ap) og Askers tredje største parti (MDG) med på laget, måtte vi få gjennomslag og vinne noen hjertesaker.
Å tro noe annet er naivt og urimelig. Det vet Høyre. Det burde også Budstikka vite.
Høyre valgte å kjøre gjennom den mest betente saken, Årosmarka, med knappest mulig flertall og mot stemmene til to av sine egne samarbeidspartnere.
At Høyres gruppeleder i tillegg uttaler at de nåværende planene om næringsparkens felt D i Årosmarka egentlig ikke er mulig å gjennomføre, kan vitne om maktarroganse.
Hvorfor trumfe det gjennom, da? Saken var en gyllen mulighet til å vise samarbeidsvilje. Det skjedde ikke.
Nei, Budstikka, jeg mener søkelyset bør rettes mot de som sitter med makta.
Kanskje Asker har noe å lære av Bærum som åpenbart klarte å skape bredere oppslutning?
Partiene som stemte imot planen, har nok veldig ulik begrunnelse i bånn.
MDG krever en grunnleggende ny, miljøvennlig arealpolitikk. Vi ser ingen grunn til å tåkelegge de store politiske forskjellene i Askerpolitikken ved å stemme for en plan vi er mot.
Det er klart vi ikke kan godkjenne det utbyggerstyrte råkjøret som nå rammer mange nærmiljøer i Asker.
Har man blitt litt for vant til at Høyre i Asker får det som de vil uansett?
En grønn arealplan betyr mer intakt strandsone, strengt jordvern, mindre klimaskadelig og trafikkskapende utbygging og bedre vern av marka. Arealnøytralitet må vedtas. Folk må høres.
Det betyr noe hvem som styrer og hvem Høyre velger å samarbeide med. Med MDG på laget ville Askers nye arealplan vært bedre for folk og bedre for naturen.
Reaksjonen på vår motstand mot arealplanen er interessant. Har man blitt litt for vant til at Høyre i Asker får det som de vil uansett? Tar man det for gitt at det er andre som skal svelge kameler?
Å skape et bredt forlik krever raushet av flere enn mindretallet. Det bør være en vekker når en arealplan får så mye motstand i sluttbehandlingen. For det finnes andre, ansvarlige utfall.
Jeg tillater meg å si at arealplanen hadde blitt mye bedre og mye grønnere om styringspartiene hadde satset på å gi og ta litt underveis.
Årosmarka ville vært reddet, mer matjord og viktig natur kunne pustet lettet ut, næringslivet ville blomstret, og den famøse kjøkkenregelen ville nok blitt vraket da og. Godt valg!
