Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er å slutte å bygge ned natur. Vi må verne myrer og matjord, gjenåpne bekker, gi plass tilbake til naturen og hjelpe den med å bli frisk etter menneskelig påvirkning og forurensing, skriver Hanne Lisa Matt. Her ved utbyggingen på jordene ved Høn-Landås.
For seks måneder siden lanserte FNs klimapanel sin rapport som ble omtalt som «kode rød for menneskeheten».
Rapporten markerte et skille. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er den høyeste på minst to millioner år. Alle partiene snakket om klima.
Sist uke kom klimapanelets andre delrapport. Budskapet er like alvorlig.
Mens delrapporten fra august omhandler de fysiske og naturvitenskapelige sidene av klimaendringene, beskriver denne delrapporten virkningen av og sårbarheten for klimaendringen.
Hva betyr det for Asker?
Jo, hvis vi ønsker å unngå store kostnader og direkte skade på våre innbyggere, økosystemer og lokalt næringsliv, må vi prioritere klimahandling nå.
Havnivåstigningen er den raskeste på minst 3.000 år. Hetebølger kommer hyppigere samtidig som vi får kraftigere regnskyll og økt skogbrannfare og havet blir varmere, surere og taper oksygen.
Alt dette er ikke lenger konsekvenser som kun skjer langt unna oss. Vi trenger å forebygge mot flom, ras, tørke og kollaps av økosystemer lokalt.
Men Norge er ikke rustet for klimaendringer, fastslår Riksrevisjonen i dag og går hardt ut mot norsk klimatilpasning og mangel på tiltak som virker.
En undersøkelse fra KS (kommunesektorens interesseorganisasjon) viser at de tre største utfordringene for kommunesektoren med tanke på klimatilpasning er bemanning, kommunens økonomi og kompetanseutvikling.
Med andre ord må politikerne være villig til å avsette mye mer penger, ansette mange flere fagfolk og vie mye mer tid til klima- og naturarbeid. Også i Asker.
Vi trenger å forebygge mot flom, ras, tørke og kollaps av økosystemer lokalt.
FN-rapporten er tydelig på koblingen mellom økosystemer, klimasystemene og samfunn.
Tap av nærnatur og matjord, tørke og økt nedbør påvirker landjorda, dyre- og plantelivet og dermed vår evne til matproduksjon og naturens evne til å ta unna flom og forurensing. Rasfare truer hus og infrastruktur.
I klartekst: Konsekvensene av klimaendring og naturtap blir verre og går fortere. Oslofjordens tilstand og ringvirkningene av det er et grelt eksempel på hva vi har å tape.
Vi må snu trenden med å ødelegge for oss selv. La oss prioritere klimatiltak som kutter mye, fort.
Vi vet at det i Askersamfunnet er størst potensial for klimakutt ved å kaste mindre mat og satse på natur- og klimavennlig mat. Vi må minske vårt materielle forbruk, spare energi og omstille til miljøvennlig transport.
Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er å slutte å bygge ned natur. Det betyr at vi må utnytte eksisterende infrastruktur bedre fremfor å bygge arealkrevende ny.
Vi må verne myrer og matjord, gjenåpne bekker, gi plass tilbake til naturen og hjelpe den med å bli frisk etter menneskelig påvirkning og forurensing.
Asker har kommet et stykke på vei, men vi er langt ifra å kunne tallfeste hvilke forpliktende klima- og naturtiltak som må til for å nå våre mål om utslippskutt innen 2030 og oppnå arealnøytralitet.
MDG mener klimatilpasning og naturhensyn må være en del av grunnmuren i all samfunnsplanlegging fremover.
Vi vet hva som skal til for å løse natur- og klimakrisa. Men vi må avsette nok penger, bygge kompetanse og faktisk vedta tiltakene her og nå.
