Artikkel er publisert i Asker og Bærums Budstikke 11.03
skrevet av Helge Haugen, som er kommunestyrerepresentant for Asker MDG.
Førstegangsbehandling av ny arealplan for et felles Asker setter styringspartienes uttalte intensjoner om en raus, modig og skapende kommune i et underlig og bekymringsverdig lys.
Kjære leser, kommunesammenslåingen ga oss en kommune som viste vilje til å satse på lokaldemokratiet. Ved opprettelse av et eget utvalg for medborgerskap og en intensjonsavtale som tydelig pekte på å sikre at innbyggere i hele kommunen skulle delta i å forme fremtidens Asker, ble gode rammer satt.
Som lokalpolitiker fra tidligere Hurum ble jeg glad og beroliget når jeg fra talerstolen hørte utsagnet om at vi nå skal bygge en ny kommune sammen. Jeg trodde virkelig på at det representative demokratiske system ville ha gode vilkår i fremtidens Asker.
Men så kommer hverdagen. Jeg vet ikke om det er litt klumsete snubling eller bevisst maktutøvelse som fører til hendelsene i formannskapsmøtet 8. februar. Men her blir alle fine ord om lokaldemokrati og samarbeid satt i fare for å forbli nemlig det, fine ord.
Ved førstegangs behandling av kommuneplanens arealdel ble vi vitne til at ordfører og posisjonen nektet MDG og SV sine representanter deres selvfølgelige rett til å få stemt over de forskjellige aspekter ved sine forslag punktvis.
Alle partier ble faktisk fratatt muligheten til å stemme for det de er for, og mot det de er imot, ved de andre partienes forslag.
Arealplanen er kanskje den største og mest innflytelsesrike saken vi som politikere skal vedta i denne fireårsperioden. Den angår alle innbyggere, og det ligger i sakens natur at flere av partiene fremmet en rekke endringer til det fremlagte forslag fra administrasjonen.
At partiene hadde planlagt å argumentere og få stemt over sine enkeltforslag, burde ikke komme som en overraskelse på noen.
Ei heller at vi var klare for og ønsket å faktisk ta stilling til forslagene fra styringspartiene for å vise askerbøringene i høringsperioden hvor vi står og hva vi støtter og ikke støtter av posisjonens forslag. Det samme hadde jeg forventet av flertallspartiene.
Men ordfører tok ordet, og ved hjelp av et flertall i formannskapet tvang hun igjennom en voteringsmåte som effektivt satte en stopper for enhver debatt om gode enkeltforslag.
Og ikke bare det, voteringsmåten gjorde det umulig å få flertall for noen av mindretallspartienes forslag.
Manglende respekt for demokratiske spilleregler? Bare klumsete? Eller en rå maktutøvelse?